Beskrivelse: The Wolf: Regissert av Barry O'Neil. Med Bernard Siegel, Ruth Bryan, George Soule Spencer, Ferdinand Tidmarsh. Da Jules Beaubiens far døde, fant den unge mannen seg selv som arving til det solide gamle herskapshuset i Montreal og den store formuen familien hadde tjent i tømmeret i de store kanadiske skogene. Men på dødsleiet avga faren en tilståelse: For 20 år siden møtte han en squaw fra Ojibway-stammen og et jentebarn ble født til dem; hun var nå oppe i Nipissing-landet hos en fransk-kanadisk familie som adopterte henne etter avtale med faren. Gamle Beaubiens siste ord til sønnen krevde et løfte om at gutten ville finne sin halvsøster, utdanne og ta vare på henne og gi henne en liberal del av eiendommen. Så snart saken var avgjort, startet Jules sin søken etter å finne Annette. Da han ankom Nipissing-landet, fant han ut at familien hadde flyttet fra dalen, men han ble informert om at en skogmann, Baptiste Le Grande, kunne fortelle ham alt om henne siden han hadde vært hennes kjære. Han elsket jenta med all sin grove manndomsstyrke, men en bymann kom og forrådte henne. Baptiste prøvde å fortelle historien, men hans raseri ville ikke tillate ham å være sammenhengende, og far Paul fortsatte. Han fortalte Jules at forføreren hadde forlatt jenta og dratt tilbake til Amerika. Annette, som visste at hun var vanæret, løp fra fosterforeldrene sine og vandret til leirene der kvinnene til fangstmennene prøvde å ta vare på henne. Hun ble forvirret, men hun nevnte aldri mannens navn. Da barnet hennes ble født, vandret hun ut i stormen med ungen sin i armene, la seg i snøen og døde, og ulvene spiste henne og barnet. Raseriet til Jules og Baptiste var forferdelig. De sverget å finne mannen og drepe ham. Baptiste tok et krusifiks fra barmen, begge mennene kysset symbolet, og i to år fortsatte jakten på hevn. På den indiske sommeren hørte Jules at det ofte holdt ingeniører i huset til Andrew McTavish i skogen. Her bestemte Jules og Baptiste seg for å holde ut en stund. To andre menn ankom, sivilingeniør Mr. McDonald og hans assistent Mr. Huntley, som undersøkte etter en kanadisk jernbane. McDonald var et fantastisk eksemplar av fysisk manndom, rundt 40 år gammel og veldig underholdende. Hans evner til yrket gjorde ham rik og med alt var han en mann med mot og sympatisk. McTavishs datter Hilda, en fascinerende jente, sto for matlaging og rengjøring, og det var ikke overraskende at McDonald og Jules snart la merke til at hver av dem konkurrerte om smilene til skottens datter. Hilda var ikke negativ til hyggelighetene til de pene pensjonister, for livet hennes var langt fra lykkelig; moren hennes, som ikke var i stand til å tåle den hissige McTavish, hadde stukket av da Hilda var barn, og faren utløste sin hevn og hat mot datteren. Snart ble rivaliseringen mellom Jules og MacDonald en åpen bok. Jules elsket Hilda, mens den andre mannen bare spilte for en æreløs fordel. En dag innrømmet mennene deres rivalisering ansikt til ansikt. Jules var villig til å spille spillmessen. Skurken lo i ansiktet til den andre mannen, innrømmet at han hadde en kone i Amerika, men skrøt av sin makt over kvinner. I sin bravader fortalte han om en affære for noen år siden med en liten jente oppe i Nipissing-landet. Det var historien om Annette. Jules ville ha drept ham på stedet, men han var en æresmann; han kunne ikke myrde, han må kjempe mot denne djevelen. Da må han også fortelle Baptiste, som også ville drepe ham, og begå denne gjerningen han ville hvis Jules falt i kampen. McDonald, som følte at han tapte terreng med Hilda, planla å ødelegge henne gjennom faren. Han fortalte McTavish at han hadde en god mor i Amerika som ville ta vare på og utdanne Hilda, og at han da ville gifte seg med henne. Den gamle skotten var bare altfor villig til å kvitte seg med jenta og krevde av henne at han skulle gå med McDonald. Jules hadde fortalt Hilda om den gode kjærligheten og den dårlige kjærligheten og.